Zanzi!

Vi avsluttet Afrika-oppholdet med en herlig, avslappende uke på Zanzibar, sammen med resten av distriktsteamene og sommerteamet.

Stikkord: hvit sand, turkist hav og sol fra blå himmel. 

Tror noen bilder sier mer enn tusen ord akkurat her:

Takk for oss! 

Siste dagene i Kampala

Selv om vi ikke hadde planer onsdag formiddag ble det en tidlig frokost, delvis på grunn av en hane som ikke har skjønt at han skal gale kun èn gang ved soloppgang og ikke i et kjør fram til klokka 9. (Detkan nevnes hadde dette gjentok seg hver morgen). Seminaret begynte som vanlig klokka 3 på St Martin og i dag snakket Sondre om fundraising. Da seminaret var ferdig dro vi til Ndejje (ca en times kjøretur) med en som jobber i CHRISC Uganda for å besøke Trondheimsteamet. De visste ikke at vi kom på besøk og da vi kom til Ndejje ble vi sittende i bilen en liten stund før vi fikk vite hvor vi skulle. Da endelig kom fram til riktig sted og gikk ut av bilen var det en av de lokale innbyggerne som pekte nedover gata og sa ”Mzungu”. Vi gikk der han pekte og der fant vi fire Mzungus inne på den lokale baren. Det ble en veldig koselig middag og kvelden ble avsluttet med et besøk i huset de bodde der vi fikk smake på noen eksotiske frukter.

 

På torsdag delte vi klassen i to (jenter og gutter) og hadde jente og gutteseminar. Jentene ble mer snakkesalige når guttene ikke var der og det var spennende å få innblikk i hvordan det er å være jente i Kampala og hva de tenker om fremtiden sin.  Da seminarene var ferdig ble det tid til å spille litt volleyball før vi gikk tilbake til hotellet, tok en dusj og gikk for å spise middag. Mens vi venta på maten

 ble det tid til noen runder president der jentene tok de øverste plasseringene (girlpower!).

Før seminaret på fredag dro vi til Gaba, en fiskerlandsby ved Victoriasjøen. Her fikk vi en liten båttur og omvisning på det lokale markedet, og på vei tilbake til hotellet dro vi innom et marked for å shoppe suvenirer. Her ble pruteskillsa satt på prøve! 

Eirik hadde hovedansvaret for seminaret i dag som handlet om teamwork. Det ble en del leker for å vise at man kommer lenger ved å samarbeide enn å gå solo, for eksempel tillitsfall og fotball der to og to binder beina sammen. Det virka som om klassen hadde det gøy og det ble en bra avslutning på det siste seminardag !

Bye Mzungu!

På indisk restaurant

På mandag var me klare for seminar! Men først gjekk me ein tur til det knall lilla Strømmestiftelsen-bygget, som huser nasjonalkontoret til CHRISC Uganda. Me var der kl. 8, og deltok på andakten som dei tydeligvis har kvar mandags morgon. Det var allsong, andakt, bønn og presentasjon av oss mzunguar (kvite), og me fekk ei innføring i Strømmestiftelsen sitt arbeid i Afrika. Me hadde planar om å blogge litt, men då internettet svikta på bygget den dagen, gjekk me attende til Safari Park Hotel. Eg måtte registrere mitt ugandiske sim-kort, og for å gjere det måtte eg ha kopi av pass og passfoto, Uganda har generelt mykje byråkrati og formaliteter for å få ting til.'

Etter ein enkel lunsj beståande av joghurt og diverse fiberprodukter var me klare for seminar. Me gjekk opp til St. Martin primary school, som husa skulegruppa til CHRISC Kampala (dei har og ein Community group, som er åpen for eldre spelarar). På vegen møtte me mange ungar, og det som gjekk igjen var ”Bye Mzungu”! Kvifor dei sa ”bye” og ikkje ”hi” går utover min fatteevne. Me fekk eit klasserom og skulle inn og forberede oss, det var ein halvtime til det skulle begynne. Til vår store øverraskelse hadde samtlige deltakarar allereie møtt opp, og me fekk klarsignal til å begynne. Ikkje som me hadde forventa i forhold til ”Africa time” (det er visstnok vanleg at ein er litt eller mykje forsinka til avtaler), men TIA (This Is Africa, uforutsette ting vil skje)! Ida holdt eit bra seminar om leadership, med eit par ”Icebreakers” innimellom, som ”Kapere do this” (Kongen befaler) og ”Mingle mingle”. Me hadde og blindebukk, der ein hadde bind for augene og måtte leiast av ein som måtte forklare terrenget.

Heilt normalt i Kampala

Tilbake på hotellet var me klare for å gå ut og ete, men det var plutselig blitt ustabilt ver, med tordendrønn og dråpar. Me tok sjansen på å gå, og kom oss fram til ”Pavement” uten å bli gjennomvåte. Vel framme kom uveret, og me blei underhaldt av naturkrefter (lynblits, torden og regn) medan me venta på maten. Eg og Sondre fekk relativt små porsjonar (i forhold til behovet), og sjølv etter dessert var me fortsatt ikkje mette. Men me gjekk attende til hotellet, det var blitt opphald og mørkt. ”Fortauet” i Kampala bærer preg av ekstremregn og manglande kumlokk, og plutselig tråkka Sondre rett oppi eit kumhol! Heldigvis ingenting alvorlig, men noko irriterande var det nok!

Tirsdag, og ny seminardag. For første gong på heile turen var det ingenting me måtte opp å nå, og me sov frampå til 9-tida. Eg fekk ein skummel opplevelse i dusjen: I Afrika er det visstnok vanleg med elektrisk dusjhovud som varmer opp vatnet. Denne morgonen var det god futt i kokaren, og eg skrudde effekten ned til middels. Då gnistra det i dusjhovudet! Som elektrikar har eg respekt for 230 volt, spesielt når ein står og dusjar! Heldigvis gjekk det bra, men eg har høyrt historiar om folk som har blitt grilla i denne typen dusj før…

Me fekk frokost i form av pannekaker, loff, egg og banan. Etterpå gjekk eg og Sondre til minibanken og tok ut ein halv million kvar. Det koster å vere kar i Uganda! (Uganda-shilling er verdt ca. 0,25% av norske kroner…)

Me gjekk til St. Martin, og i dag var det Kamilla sin tur. Me var igjen heldige med veret, for akkurat når me var framme kom høljeveret. Ho holdt eit bra seminar om Nourichment (ernæring), ho har tross alt hatt om det eit år på lærarstudiet. Det var faktisk øverraskande kor mykje deltakarane kunne om emnet frå før, det var jo positivt! Dessverre besto pausematen av brus og boller, så deltakarane fekk beskjed om at dette ikkje burde bli kvardagskost, men forbeholdt når nordmenn kom på besøk for å holde seminar. Av andre ting hadde me ”I have a ball” (hermegås?), ”Hode, skulder, kne og tå” på norsk, og me lerte dei ”Thank you Lord for giving us food”. Me var heldige, og kom oss til hotellet i opphaldsver.

I Kampala regner det voldsomt ein halvtime, så er det opphold

Me gjekk ut til MishMash til middag. Til min og Sondres glede var det 2 for 1 – tilbud på Fish and Chips (mykje mat for lite penger)! I tillegg bestilte med tapas, for å ete oss mette, nå som det var tilbud. Medan Ida og Kamilla åt passelig av sine normale porsjonar, klarte eg og Sondre å trykka i oss det me blei servert. Me var egentlig mette etter fish and chips, men me har vendt oss til å ete opp det me får pga. dei fattige barna i Afrika. Me var ganske mette når me gjekk heim…

Ki kati!

Fredag morgen var det klart for avreise til de ulike distriktene. Bergen dro i en egen buss til Voi i Kenya. Vi dro sammen med Trondheim og Oslo til Kampala, hovedstaden i Uganda. Bussen brukte tolv timer til grensa (da er handlepause, dopause og matpause medregna) og etter vi fikk ordnet visum på grensa tok det snaue fem timer før vi var fremme på hotellet. Etter kvelds/nattmat var det veldig deilg å kunne legge seg i en seng!

                                        

På lørdag morgen dro Oslo-temaet videre til Kigali i Rwanda (ca like lang busstur som dagen før). Vi og Trondheim-teamet hadde et møte med Semei som er nasjonalkoordinator for CHRISC i Uganda og etter det dro vi på handletur for å handle inn nødvendig utstyr til seminarene. Etter lunsj på en pizzarestaurant møtte vi Semei på en skole som heter St Martins der CHRISC har treninger på lørdager. Vi så litt på at de spilte fotball før vi var med å spilte volleyball. Men ikke alle var med på volleyball. Det var nemlig noen små, veldig søte barn der som syntes det var veldig gøy å leke med oss (Det kan nevnes at det var jentene som var ivrigst på å leke med barna, men gutta ble med etter hvert). Etter å ha sagt hadet til de søte små var det tilbake på hotellet for å dusje og skifte før vi dro ut på restaurant. Vi spiste veldig god indisk mat

Semei kom og hentet oss på søndag morgen slik at vi kunne være med på gudstjeneste. Vi kom litt sent så vi fikk ikke med oss alt, men det var interessant å få med seg.  Trondheim-teamet dro etter gudstjenesten og resten av dagen ble brukt til å slappe av. På kvelden gikk vi på en indisk restaurant (det er ne del av de her). I Kampala er det betraktelig varmere og mer sol enn i Nairobi så fritiden skal brukes til å jobbe med brunfargen (det ser nemlig ikke ut som om vi har vært på tur i Afrika i to uker).

Ki kati betyr forresten hei på Luganda som er det mest utbredte språket i Kampala. 

Nairobi!

På søndag morgen dro vi fra Moshi til Nairobi. Avreisetid var egentlig beregnet til 8, men bussen kom ikke av gårde før nærmere 9. African Time er et begrep vi har stiftet god bekjentskap med. Turen tok rundt 8 timer og halvveis på veien krysset vi grensa mellom Tanzania og Kenya. Først måtte vi stemples ut av Tanzania, så måtte vi kjøre noen hundre meter og kjøpe visum for å komme inn i Kenya.

Vi bor i en forstad til lNairobi så vi har ikke vært inne i byen. Stedet vi bor på heter Scripture Mission som er på et inngjerda område. Her er det et lite svømmebasseng (det har ikke blitt flittig brukt – det er kaldere i Nairobi enn det man skulle tro), fotballbane og volleyballnett. Her er alle distriktsteamene + 2 lokale fra de distriktene vi skal besøke. Vi har vært med på seminarer og på ettermiddagen har det vært aktiviteter. Hvert distriktsteam har sammen med de to lokale planlagt ulike seminarer som vi skal holde når vi kommer fram til de ulike samarbeidsdistirkene. På fredag skal vi til Kampla, hovedstaden i Uganda. 

Bilder

Her kommer noen bilder fra den første uka på East Africa Cup og safari

Utsikt over Ngorongorokrateret

Safari!

På torsdag og fredag var det endelig klart for safari! På torsdag dro vi først til Lake Mayanara der vi kjørte inne i regnskogen og litt på savanne. Her så vi elefant, sebra, giraff, foldhest m.m. Da vi var inne i regnskogen kom det plutselig en elefant ut av skogen og krysset veien kun noen meter foran bilen! Etter safarien kjørte vi opp til kanten på Ngorongoro-krateret. Der skulle vi sove i telt i 2300 meters høyde. På kvelden og natten var det ganske kaldt (rundt 5 grader) og det førte til dårlig nattesøvn på flere. På med ullundertøy og fleece! 

Vi sto opp tidlig på fredags morgen og etter en god frokost besøkte vi en Masai-landsby før det bar ned i krateret som er 260 kvadratkilometer og ligger på ca 1500 meters høyde. Veien ned var relativt humpete og svingete og innimellom ganske bratt. Med en gang vi kom ned så vi en hannløve som lå og sløvte i gresset. Vi så også noen elefanter, strutser, hyener, flodhester, gaseller og masse gnu og sebra. Etter en lunsj ved en innsjø med flodhester kjørte vi opp på toppen og hjem igjen. Både på vei til og fra safari var speedometeret på bilene titt og ofte oppe i 100 k/t og det var forbikjøringer i hytt og pine. Men vi hadde flinke sjåfører og alt gikk bra. Og vi bruker setebelter. Vi var tilbake på hotellet i syvtiden på kvelden og da var det godt med middag og en god dusj. 

Vi er i Afrika!

Hei og hopp!

På grunn av fullt program og lite tilgang til nett har vi ikke hatt mulighet til å blogge før nå. Vi har vært her nesten en uke og vi har rukket å gjøre en del allerede. Vi hyer er nede sammen med andre distriktsteam fra Bergen, Trondheim og Oslo samt et sommerteam, så vi er en god gjeng på 27 stykker + fire ledere.

På mandag hjalp vi til med å gjøre klart til East-African Cup. Det er en cup for ungdommer som blant andre CHRISC er med på å arrangere i Moshi, Tanzania. Lag fra 6-7 land i Øst-Afrika møtes for å spille enten fotball, volleyball eller sitting-volley Etter lunsj dro vi til der man begynner å gå opp til Mt. Kilimanjaro og fikk en kort omvisning der. Etterpå dro vi til en landsby der Chagga-stammen holder til. På 1800-tallet var denne stammen i krig med Masaiene (en annen stamme) og de gravde da et underjordisk tunnelsystem med huler hvor de kunne gjemme seg når Masaiene kom. Dette tunnelsystemet var fire kilometer langt og med mange huler der man kunne sove og lage mat. De tok til og med dyrene med ned slik at Masaiene ikke skulle ta de med seg. Dette tok det 54 år å bygge! Vi fikk en liten omvisning og det var ganske kult! Vi gikk også ned en ganske bratt sti for å se på et imponerende fossefall.

På tirsdag hjalp vi til med registrering av deltakere på den skolen de skulle bo. Detter var til tider ganske kaotisk, men det gikk stort sett greit. På kvelden var vi med på åpningsshowet som ble holdt på skolen. Der var det taler, litt underholdning og et korps som spilte nasjonalsangene til alle landene som var representert. Vi ble alle overrasket da de begynte å spille nasjonalsangen vår! Det var en spesiell opplevelse å få synge Ja, vi elsker i Afrika.

Onsdagen begynte EA-cup og før og etter lunsj var vi på de ulike banene og så kamper. Vi fikk muligheten til å se på sitting volley som var med for første gang i år. Sitting volley er volleyball bare at man sitter på bakken. Her er det noen lag som kun består av spillere som er funksjonshemmede og det var gøy å se på. De var veldig flinke og slo også lag med funksonsfriske spillere. Vi var også så heldige å få se den snødektetoppen av Kilimanjaro over skyene. 

Vi er i gang!

Klokken er passert midnatt fredag kveld. Om et døgn befinner jeg meg i luften et sted mellom Frankfurt og Moshi. Og søndag setter jeg bena mine på afrikansk jord for første gang. 

Jeg har reist en del tidligere, men nå aner jeg ikke hva jeg møter. Jeg vet bare at jeg gleder meg! Jeg gleder meg til å treffe både KRIKere og CHRISCere. Til å bli kjent med nye mennesker og kulturer. Til å lære om arbeidet som gjøres. Til å bidra. 

Kjenner det begynner å krible i magen nå. Eventyret kan begynne. Håper du følger med!

It's time for Africa!